Egon Holstad

"Jeg kunne gjort det enkelt, og gått for noe av Townes van Zandt, Gene Clark eller The Stooges, men går heller for en hyllest av sjutommeren, det aller fineste formatet. Denne helt svimlende bra soul/pop/garasje-låten kom ut på sjuer i 1967, attpåtil på Mercury, men det ble dessverre bare med denne ene singelen fra California-bandet. Det er minimalt med info om den, men frontfigur Gary Hall skrev både denne låten og den litt hardere, og helt enormt catchy, B-sida. Produksjonen, gjort av Bruce B. Morgan, som også satte signaturen sin på noe tidlig stoff av The Beach Boys, er enorm og noe man ikke vil gjøre noen verdens ting med. Den er perfekt. Denne låten synes jeg derimot er bedre enn absolutt alt BB spilte inn. Vokalen høres ut som ei blanding av Them-utgaven av Van Morrison, blandet med desperasjonen til den unge Roky Erickson. Også den stratosfærisk kule og syrete gitarsoloen! Åh, dååååån. Jeg har den selv på ei samleskive som heter «A Fistful of Fuzz», for den originale sjutommeren koster så å si alltid over 3.000 kr når den en sjelden gang dukker opp. Skal kjøpe den når jeg selger huset. Men herregud, for en helt idiotisk bra låt. At ikke denne ble en gigantisk hit, er et helt perfekt eksempel på at verden er et blodig urettferdig sted. Og at det alltid er noe dritbra der nede i undergrunnen man ikke har hørt."

• Youtube